Anna Vidje Thygesen

Akkurat nå går jeg mitt siste år på dramalinja ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Årene på denne skolen har vært veldig lærerike for meg, og jeg har kunnet teste ut meg selv og mine grenser i et trygt miljø. Jeg har lært å kjenne på det at å være skuespiller er tungt og krever mye indre motivasjon, men har likevel bare blitt mer motivert til å spille. Vi gjør mange spennende prosjekter, og i 2011 hadde vi blant annet ur-premiere på forestillingen “Super” av Knut Nærum. Manuset var skrevet i forbindelse med teaterprosjektet Den Unge Scenen. Vi satte stykket opp som et uavhengig prosjekt, men jeg fikk anledning til å være med på DUS gjennom teatergruppa Dream Theatre, en gruppe under teaterhuset Kulta. Vi satte opp forestillingen “Om du kunne” på Hålogaland Teater, og fikk mye god respons. Senere dro vi også til Oslo for å være sammen med annen teaterinteressert ungdom og se på andre forestillinger under DUS-festivalen.
            Sommeren 2011 var jeg på et kurs som het “Actor's Audition Pieces” på Central School of Speech and Drama i London. Jeg har veldig lyst til å spille i Storbritannia, og tok dermed dette kurset som handlet om hvordan man avholder en god opptaksprøve for skoler. Kurset varte i to uker, og jeg lærte masse samtidig som jeg fikk mange nye internasjonale venner! På kurset lærte jeg å takle nerver, utvikle en karakter og hvordan man jobber med tekst.
            Jeg dro tilbake til England for å benytte meg av de nye kunnskapene på opptaksprøver til bachelor-programmer. Resultatet av dette er at jeg har blitt bedt om å komme tilbake for å avholde en opptaksprøve for et ett-års kurs på Royal Academy of Dramatic Arts, samt at jeg står på venteliste for å komme inn på bachelor-programmet Acting på skolen Royal Conservatoire of Scotland.
            Gruppa Dream Theatre hadde premiere den 28. januar på en egenskrevet forestilling kalt “Eksamen”, som handlet om ungdom og identitet. Vi spilte to forestillinger pluss en ekstraforestilling grunnet utrolig mye god respons. Med pengene vi tjente inn dro vi til Tyskland for å møte en annen ungdomsteatergruppe, Cactus Junges Teater i byen Münster. Vi fikk være med på deres jubileumsfestival og hadde fire workshops innenfor afrodans, stemmebruk, scenekamp og dramatisk skriving.
            For øyeblikket jobber jeg med å organisere et dramatisk innslag til 8. mars markeringen her i Tromsø, og gleder meg utrolig mye til å kunne bruke teater som et medium for kvinnekampen.

            Ellers på fritiden prøver jeg å få med meg så mye kultur som mulig. Jeg tar sangtimer på Kulturskolen, jobber sammen med Dream Theatre, har nylig begynt å ta salsatimer, og trener scenekamp. Det har jeg gjort i litt over ett og et halvt år nå, og jeg har trent med korde, korde og dolk, stokk, nevekamp og bredsverd.

            I det siste har jeg vært interessert i å prøve musikal, da jeg har mye tro på verdien av å uttrykke seg selv gjennom sang. Derfor gleder jeg meg til å starte den videre utdannelsen min på Ringerike Folkehøgskole sin linje for Musikk & Teater, hvor jeg tror jeg vil lære mye og ha det veldig morsomt.
            Det er dette som er min drøm; å kunne utvikle både meg selv som skuespiller, teater som kunstform, og å kunne leve av det. Det er få mennesker som får leve av kunsten, og jeg drømmer om å få være en av dem. For å få dette til reiser jeg rundt i verden og deltar på kurs, auditions og møter andre teaterinteresserte. I sommer håper jeg på å få dratt på musikalkurs på Royal Conservatoire of Scotland, tatt første grad i scenekamp på Nordic Stage Fighting Society sitt kurs i Sverige og få følge landslaget med til Portugal under VM i scenekamp.         

Drøm:           

På litt lengre sikt drømmer jeg om å studere skuespill i England, et land hvor teatertradisjonen er tro med et språk som er utrolig vakkert og variert. Jeg håper på å kunne studere et bachelor-program på en av de større skolene, enten innenfor tradisjonelt skuespill eller musikal. Motivasjon, interesse og læreviljen har jeg, det eneste jeg trenger for å kunne realisere drømmen min er midlene.