Ida-Henriette Skoglund

Hei!

Mitt navn er Ida-Henriette Skoglund og jeg er 17 år. Jeg går medier og kommunikasjon 2. året og elsker fotografering, jeg kan rett og slett ikke få nok av det! Derfor ønsker jeg å søke på drømmestipendet, så jeg kan komme ett steg nærmere å realisere min store drøm.

Jeg har i mitt fordypningsfag startet opp en egen ungdoms-bedrift der jeg og tre andre jenter jobber som fotografer. Jeg er veldig glad i å ta bilder av mennesker og elsker og jobbe både i og utenfor studio, med fashion og familie-fotograferinger Min største drøm noensinne har vært å kunne jobbe som fotograf på heltid i mitt eget studio. Jeg ville kalt studioet for "Joy" fordi jeg vil at folk skal forbinde mine fotograferinger med glede. I dette studioet skal det være et lite galleri der jeg kan henge fram bildene mine og vise mitt talent for andre.Kanskje jeg en dag kan vandre gatelangs i et fjernt land og gå forbi et stort vindu der det står "This studio is a part of the Joy family". Det tror jeg ville vært helt fantastisk.

Bare det at jeg kunne åpnet ett studio hadde vært kjempebra, men om jeg kunne åpnet flere i flere land ville ordet lykke vært alt for lite. Dette er min største drøm, men jeg har enda mye å lære og gleder meg til hver eneste dag der jeg kan få drive med det jeg elsker, nemlig å fotografere.

Jeg har jobbet med litt forskjellig innenfor foto. Det jeg har jobbet mest med er nok fotografering i studio, dette fordi jeg driver en ungdoms bedrift som heter Knips UB. Der jobber jeg som daglig leder og fotograf. Vi tar bilder av det kunden måtte ønske både i og utenfor studio. Det er alt fra nyfødtfotografering, barn, ungdommer, voksne og dyr. Jeg elsker å jobbe med mennesker, spesielt barn. Du må være 200% tilstede under hele fotograferingen og fange akkurat de små gode øyeblikkene og slippe alle hemningene dine for å lykkes. Jeg har vokst veldig mye som fotograf på denne erfaringen.

Kameraet blir også brukt flittig utenfor skolen. Jeg elsker og "øve" meg og ta bilder av mennesker, det er mine favorittobjekter,Jeg bruker ofte venner som modeller for mine bilder og leker meg fram for å se hva jeg kan få til, det er veldig morsomt fordi du er fri til å gjøre hva du vil. Jeg liker også å ta naturbilder, de blir levende på en helt annen måte. Det å fange et insekt som akkurat skal til å gå ett nytt skritt, en vakker blomst eller himmelen i oppløsning er veldig spennende. Om jeg tar bilder i naturen må jeg lete etter det jeg skal ta bilder av, det er den største forskjellen med mennesker og natur, på menneskene gjelder det å fange dem. Jeg har tatt litt bilder på fotballkamper for småguttlaget min bror spilte på også, der fikk du andre erfaringer og vanskeligheter bevegelse hele tiden.

Jeg har også jobbet som fotograf for UKM på lokal mønstringen i Storfjord 2 år og på fylkesmønstringa på Finnsnes 1 år. Der jobbet jeg masse med scenefoto og å jobbe med ustabilt lys uten blitz. Dette synes jeg var veldig gøy og falt godt i smak hos meg. Det og ta bilder av scenekunst er også veldig utfordrende, du har noen få sekunder til å treffe akkurat det ene ansiktsutrykket som du vil ha, men det føle så fantastisk når du klarer det.

Det er nok på fritiden jeg tar mest bilder. Noen av de blir brukt til skoleoppgaver mens andre blir tatt bare for at jeg har lyst.