– Vet du hva? Før jeg mottok Drømmestipendet var det så skummelt å si at jeg ville satse på dansen, at jeg kviet meg for å uttale ordene høyt. Så bare det å søke – og dermed sette ord på drømmen og finne retningen min – var et stort og viktig steg fordi det ble så utrolig tydelig hva jeg virkelig ønsket å gjøre, sier Anna.
For når alt kommer til alt har hun i realiteten aldri ønsket seg en annen karriere enn dansen. Når noen spurte om hva hun skulle studere etter videregående, svarte trønderjenta riktignok økonomi – skjønt finansverdenen var på ingen måte et sted hun drømte om å bli en del av.
– I motsetning til mine medelever på kulturskolen, drømte jeg om å drive med dans på fulltid. Men jeg var veldig usikker på om en dansekarriere var en reell mulighet. Men danselæreren min støttet drømmen min og oppfordret meg til å søke på Drømmestipendet, noe jeg selvsagt er veldig takknemlig for i dag. For meg som var lite kjent med Drømmestipendet, ble oppdagelsen av at det fantes en landsomfattende stipendordning og arena for unge kulturutøvere som drømte om å ta lidenskapen sin videre, nærmest en aha-opplevelse, sier Anna. – Jeg husker at jeg leste gjennom samtlige søknader på Drømmestipendets nettsted, og tenkte at nivået var skyhøyt og at jeg sannsynligvis ikke kom til å nå helt opp. Derfor var det kjempestor stas og en enorm annerkjennelse at jeg ble en av juryens utvalgte. Det ga meg motet jeg trengte for å våge og gå for en karriere innen dans.
Jobber med lidenskapen hver eneste dag
Anna var bare tre år gammel da hun starta ved Stjørdal Ballettskole, som etter hvert blir en del av Stjørdal kulturskole. At hun selv skulle bli dansepedagog ved skolen som har betydd så mye for henne, var imidlertid ikke en del av den opprinnelige dansedrømmen.
– Da jeg var yngre var drømmen å leve av lidenskapen som utøvende danser. Men etter hvert som jeg ble eldre innså jeg at det å være utøvende danser på fulltid er en karriere der pensjonsalderen kommer fryktelig fort. Skulle jeg leve av dansen lengst mulig, måtte jeg med andre ord ha flere bein å stå på. Valget falt derfor på Norges Dansehøyskole der jeg tok bachelor i dans med pedagogikk, sier Anna.
Etter endt utdanning – som også inkluderer en mastergrad i kulturledelse – dro Anna hjem til Stjørdal der hun fikk jobb som dansepedagog for barn og unge i alderen 3-19 år ved kulturskolen. Som utøvende danser har hun blant annet hatt flere store roller i produksjoner for Opera Trøndelag samt turnert med egne forestillinger gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
– Det å ha en todelt karriere der jeg kan kombinere pedagogrollen med jobben som frilansdansekunstner gjør at jeg kan jobbe med lidenskapen min hver dag. Som pedagog og kulturarbeider får dele danseglede og formidle kunnskap til barn og unge samt lede kulturskolens dansekompani for talentelever. Jeg får også bidra til å videreutvikle dansemiljøet i Stjørdal – noe som er en hjertesak for meg, sier Anna.
Drømmedag med Ingrid Lorentzen
Anna Sterud Hellandsvik er ikke i tvil om at Drømmestipendet er en viktig ordning for unge kulturutøvere, der oppmerksomheten og mulighetene som følger i kjølvannet av en tildeling ikke kan måles i kroner og ører. Hun er også positiv til «Nye Drømmestipendet» fra 2021, der aldersgrensen øker fra 13–20 til 18–25 år, samtidig som stipendbeløpet dobles til 30 000 kroner mens antall stipend halveres (fra 100 til 50).
– Drømmer kan forandre seg mye i løpet av ungdomstida. Jeg tenker at sannsynligheten for at en har staket ut et tydeligere mål er mye større når en har fylt 18. At beløpet nå blir 30 000 kroner, vil nok bidra til at stipendordningen blir enda mer attraktiv og forhåpentligvis tiltrekke seg enda flere søkere. Men det aller beste – og viktigste – med Drømmestipendet er at det fortsatt inkluderer et vidt spekter av kulturuttrykk, og at stipendordningen gir unge kulturutøvere fra absolutt hele landet en arena og tilgang til et nettverk som en ofte må reise til Oslo eller andre storbyer for å finne, sier Anna. – Da jeg mottok Drømmestipendet fikk jeg ikke bare påfyll av selvtillit og motivasjon. Jeg fikk også en Drømmedag med Ingrid Lorentzen ved Den Norske Opera. Lorentzen var drømmestipendjuryleder det året, og allerede en viktig rollemodell for meg, så det var utrolig stort og veldig inspirerende, sier Anna, som brukte drømmestipendkronene på et kurs ved Broadway Dance Center i New York.
Å skille seg ut er et pluss
Ni år etter at Anna satt og saumfarte drømmestipendsøknadene for å gjøre seg kjent med nivået og hvilke drømmer og ambisjoner kandidatene hadde, satt hun igjen og studerte alle søknadene i kategorien dans. Men denne gangen som medlem i drømmestipendjuryen.
– Juryarbeidet var kjempeartig og veldig spennende. Nivået var som forventet vanvittig høyt, og utvelgelsen var ingen enkel oppgave, sier Anna.
Nå som tida er inne for å starte søknadsprosessen til Drømmestipendet 2021 har hun en oppfordring til alle nominerte som håper på å komme gjennom nåløyet til juryen.
– Det er utrolig mye talent og dyktige kulturutøvere der ute – som alle drømmer om å leve av lidenskapen sin. Mitt beste råd er derfor som følger: Finn den ene tingen som kanskje gjør deg spesiell – og som gjør at juryen legger merke til akkurat din søknad. Vær så konkret som overhodet mulig, dokumenter det du driver med på en god måte, og sørg for at drømmen du beskriver samsvarer med dokumentasjonen. Drøm stort, og husk at det å skille seg ut er et pluss, avslutter Anna Sterud Hellandsvik.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 7. oktober 2021)