Kristian har tross sin unge alder oppnådd en hel del som kirkeorganist. Gjennom orgelskolen i Re har han reist til Sverige, Island, Trondheim og Stavanger der han har deltatt på kurs og festivaler, og fått mulighet til å spille på mange forskjellige kirkeorgler. I 2012 kom han på andreplass i Fridthjov Anderssens orgelkonkurranse under Bodø Internasjonale Orgelfestival – en bragd han gjentok i 2016, bare noen uker etter at han mottok Drømmestipendet.
– Jeg søkte om Drømmestipendet for noen år siden uten å nå helt opp, noe som bidro til at fjorårets tildeling smakte ekstra godt. Å være én av hundre kulturutøvere på landsbasis er et privilegium og en flott bekreftelse på at jeg har kommet langt, sier Kristian, som var del av talentutviklingsprogrammet (TUP, red.anm.) til Norges Musikkhøgskole i fire år.
Drømmen
Lidenskapen for kirkeorgel begynte med en annonse i menighetsbladet. Kristian var bare seks år da han begynte å få orgelopplæring hos Bjørn Vidar Ulvedalen. Da var han så liten at han måtte bruke pedalforhøyere, som en smart bestefar til en av guttene hadde konstruert for de minste elevene. Kristians mor er tidligere organist og de hadde et gammelt harmonium stående hjemme som Kristian hadde spilt litt på, men møtet med kirkeorgelet beskriver drømmestipendiaten som magisk.
– Jeg ble veldig fascinert. Kirkeorgelet var så stort og mektig, og jeg oppdaget tidlig hvor utrolig mangfoldig instrumentet er. Noe av det som gjør kirkeorgel unikt og inspirerende, er alle klangmulighetene. Lydbildet er enormt. Du kan spille alt fra rolig sørgemusikk til lystig festmusikk og majestetiske verk. Det er ikke uten grunn at kirkeorgelet blir kalt instrumentenes dronning, sier Kristian, som var 13 år da han debuterte som organist på kirkens mest besøkte dag: julaften. Siden har han spilt jevnlig på gudstjenester, og var selvsagt organist da fire søsken skulle smis i hymnens lenker. Salmer, preludium, postludium og spill til liturgien sitter for lengst i hode og kropp, dét gjør også drømmen om å følge Johann Sebastian Bachs fotspor.
– Jeg digger Bach, og har en drøm om å reise til Arnstadt, Weimar, Köthen og Leipzig for å spille i de kirkene han har vært kantor. En slik reise vil ikke bare være en stor opplevelse og en drøm som går i oppfyllelse, men også veldig nyttig ettersom jeg ønsker å fordype meg i barokkmusikken.
En stor overraskelse
8. mai er frigjørings- og veterandagen, og markeres med mange tilstelninger over hele landet. Også i Våle kirke i 2016. Der er det duket for mestermøte og Kristian har som vanlig forberedt seg grundig til en forestående konsert. Det han imidlertid ikke er forberedt på, er at ordføreren tar ordet og ber ham komme fram for å motta Drømmestipendet 2016.
– Jeg hadde ingen anelse om at jeg var en av årets stipendiater, så dette var en veldig positiv overraskelse, sier Kristian, som er inne i sitt siste semester ved Færder videregående skole på tekniske- og allmenne fag. Planen er å søke seg inn på det fireårige kandidatstudiet i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole til høsten, men innkalling til førstegangstjenesten stikker muligens en foreløpig kjepp i studiehjulene. – Jeg vet ikke helt hvordan det blir ennå, men jeg kommer uansett til å drive på med musikken selv om jeg må sette musikkstudiene på vent, sier Kristian.
Pilegrim til Nidarosdomen
Drømmestipendkronene kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Fire dager etter tildelingen reiste nemlig Kristian til Trondheim for å delta på «Pilegrim i orgelsko» sammen med ti andre orgelspillende barn og unge fra hele landet. Det tre dager lange verkstedkurset kulminerte med konsert i Nidarosdomen under Olavsfestdagene i august.
– Du blir aldri utlært i dette faget, og det er utrolig viktig å delta på kurs og festivaler så en kan få nye impulser og fortsette å utvikle seg. Å spille i Nidarosdomen var en stor opplevelse som ga ytterligere næring til drømmen om å følge Bachs fotspor, avslutter Kristian Heian.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 10. februar 2017)