Få norske, mannlige dansere har oppnådd en slik stjernestatus som Ketil Gudim (58) har. Med sin faglige dyktighet, sceniske utstråling og entusiastiske deltakelse i mange prosjekt med bred appell, bidro han til å løfte scenedansen i den allmenne bevissthet. Han har også vist et stort engasjement for å gi videre av sin kunnskap til unge dansere, også som kulturskolelærer.
– Jeg vet at det er mange unge mennesker som arbeider beinhardt for å følge sine kulturelle drømmer. Det å få en oppmerksomhet som det Drømmestipendet er, kan bidra til at en føler seg sett og at arbeidet en gjør blir lagt merke til og satt pris på, sier Ketil Gudim, og fortsetter:
– Jeg har selv opplevd å få slik oppmerksomhet på riktig tidspunkt, og husker godt gleden jeg følte. Det gjorde også at jeg synes alt ble mye lettere, selv med åtte treningstimer om dagen. Jeg gleder meg til å se alle kandidatene som fremmes – og bli litt kjent med alle de unge, kulturelle drømmerne i Norge.
Begynte som tenåring
Ketil Gudim begynte å danse i hjembyen Sarpsborg som 14-åring. Etter to år på gymnaset brøt han av og satset for fullt på dansen. Han fikk sin utdannelse ved Den Norske Operas Ballettskole (1973-1976) og ansettelse ved Den Norske Nasjonalballett i 1977. Her ble han raskt en av ballettens mest profilerte solodansere, en posisjon han beholdt helt til oppnådd pensjonsalder i 1998.
Sitt kunstneriske gjennombrudd fikk Gudim som Ariel i Glen Tetleys «Stormen» I 1980. Oppsetningen – inkludert Gudims prestasjon – ble rost av kritikerne og elsket av publikum.
Stor musikalitet og sterk timing
Gudim har danset en lang rekke hovedroller i det klassiske repertoar. Han utførte svært krevende partier med tilsynelatende uanstrengt teknikk, og med en scenisk tilstedeværelse som gjorde dem til medrivende teater. Mange roste hans musikalitet og timing, som kom særlig godt til syne når det var mulig å spille på humor. Dette er nok en av grunnene til at han fikk Kritikerprisen for sin rolle som Amor i ballettparodien «Sylvia» i 1982. Gudim er også hedret med en byste i Den Norske Operas foajé.
Underveis i sin operaballettkarriere tok Gudim på 80-tallet permisjon for å delta i to store musikaler utenfor Operahuset: «A Chorus Line på Chateau Neuf» og «Cats» på Det Norske Teatret. Gudim var her en prestisjetung frontfigur som bidro til å fjerne skillelinjer mellom ulike former for dans. I disse musikalrollene viste han også til fulle at han behersker både skuespill og sang.
Også skuespiller
Gudims ønske om at dansekunsten skal nå og angå flest mulig, lå også bak hans engasjement i Carte Blanche i årene 1986-1990. Her var han danser – og styreformann. Gruppen tok jazz- og showdans på alvor, samtidig som den satte opp balletter av de fremste norske samtidskoreografene. Carte Blanche skapte en rekke forestillinger med stor popularitet.
Etter at Gudim sluttet som aktiv danser, har han hatt en rekke oppgaver som skuespiller, ofte i fysisk krevende roller, bl.a. ved Riksteatret. Videre har han virket som pedagog ved både ballettskoler og kulturskoler. Hyppig deltakelse i prosjekt der amatører og profesjonelle drar lasset sammen, er et uttrykk for Gudims ujålete og brede engasjement.
Tidligere juryledere
Disse har vært juryleder for Drømmestipendet siden juryarbeidet ble organisert slik det er i dag:
- 2009: Frode Alnæs
- 2010: Ingrid Lorentzen
- 2011: Mari Maurstad
- 2012: Tine Thing Helseth
- 2013: Rolf Løvland
- 2014: Halvdan Sivertsen
Tekst: Egil Hofsli
(Utlagt: 8. januar 2015)