Morten Georg Gismervik

Jeg heter Morten Georg Gismervik, og er gitarist og komponist. Jeg er oppvokst på Karmøy, og er mens jeg skriver denne søknaden på utveksling i København som masterstudent ved Norges Musikkhøgskole (NoCoM-master). Mesteparten av tiden som komponist arbeider jeg med mitt soloprosjekt. Her er jeg så heldig å ha med meg et band på tre andre musikere som jeg møtte mens vi alle studerte utøvende rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, og som jeg nå har spilt med i tre år. Soloartist-prosjektet kan plasseres innenfor instrumental nordisk jazz, men det oppstår ofte øyeblikk i musikken som for seg selv kan plasseres utenfor også! Som artist brenner jeg for idéen om musikk som forteller historier. Dette legger jeg særlig vekt på i min tredje albumutgivelse som akkurat nå er nesten helt ferdig innspilt. Her tar jeg for meg musikken som en cinematisk hendelse, som for meg vil si å presentere musikken slik en film blir presentert: en historie blir til, utvikles, og tar slutt - alt i løpet av en drøy time. Det presenteres karakterer, det oppstår utfordringer, vendepunkter og klimaks. På samme måte som en film holder sanseinntrykkene på vakt, forsøker altså dette albumet å gjøre det samme. Jeg synes denne tilnærmingen til hvordan man setter sammen et album er enormt spennende, særlig fordi musikken blir formet og innrammet av idéer som i utgangspunktet ikke er musikalske, men for eksempel hendelser i fortellingen, eller scener hvor hendelsene i fortellingen kan ta sted!

Drømmen

Mine drømmer som musiker strekker seg selvfølgelig i forskjellige retninger, men jeg tror kanskje et av de mest langsiktige målene jeg drømmer om å oppnå er å bli en slags «bro-artist». Kanskje det største privilegiet musikere som blander forskjellige sjangre og uttrykk har, er nettopp det å få bygge en bro mellom disse, silk at sjangre som kanskje var fjerne for enkelte plutselig er mer nærliggende. Kanskje min versjon av dette er å få introdusere den introverte nordiske jazzen til lyttere som begynte å høre på musikken min for prog-metal innflytelsen, eller å gjøre musikk med intense taktartsskifter mer kjent for noen som først sjekket ut mine ballade-aktige stykker! Jeg har selv hatt opplevelsen av å få en økt forståelse for andre sjangre og uttrykk på denne måten, og jeg mener at det særlig i disse dager er svært viktig å skape en fellesarena for folk med forskjellig bakgrunn. Nært knyttet til dette med å være bro-byggende artist er drømmen om å få samarbeide med mine musikalske helter! Artisten som har hatt desidert størst innflytelse på meg i de senere årene er saksofonisten og komponisten Marius Neset, som for meg fungerte som «sjanger-broen» fra metal-uttrykket til jazz-uttrykket gjennom sine progressivt-lignende komposisjoner. Jeg har allerede vært så heldig å få ha timer med han, men en desidert stor drøm ville være å få samarbeide med han musikalsk. Dette kan være enten å komponere musikk hvor jeg skriver spesifikt med hans spill i tankene, eller å få bli med å bringe noe nytt til musikk han selv har lagd. Det som jeg tenker er særlig interessant med et slikt møte er at vi har felles referanser musikalsk, men vi jobber fortsatt innenfor forskjellige felt. Mye av min musikk har dreid seg som å kombinere et hardere uttrykk med nordisk jazz, mens han har jobbet mer med å nærmest skrive omtrent gjennomkomponert musikk for jazzmusikere. På toppen av det har fokuset hans nå skiftet til møtet mellom jazz og klassisk musikk. Jeg synes det kunne vært utrolig spennende å få høre hvordan musikk vil kunne låte der hver av oss kunne medbringe sin musikalske bakgrunn!