Ada sofie Ødegaard

Jeg heter Ada Sofie, jeg fyller 24 år i April og jeg er fra Røros. Jeg har stor skaperglede og skriving er en av mine mange hobbyer. Jeg har diktet fortellinger hele livet, og jeg har skrevet de ned helt siden jeg lærte meg å skrive. Jeg har noen diagnoser som gjør meg arbeidsufør og hobbyene mine gir meg noe å holde på med. Det gir livet mitt mening, rett og slett. Også er det gøy! Når jeg skriver leker jeg med ord. Jeg liker også å skrive ting som jeg har behov for å høre, eller skape små rom hvor det er lett å drømme seg bort. Jeg liker å kombinere forskjellige hobbyer og tegner derfor ofte til fortellingene mine. Jeg lar meg også inspirere av hjembyen min Røros, og Verdenene jeg skaper har derfor alltid elementer derifra. Bøker og skriving utgjør en viktig del i mitt liv. Jeg leser mye, jeg fører dagbøker, jeg dikter på fritida og er veldig glad i språk. Når jeg skriver benytter jeg meg av norsk bokmål, nynorsk, rørosmål (dialekt) og engelsk. Alt etter som. Norsk er det språket som er viktigst for meg. Spesielt er nynorsk viktig for meg, da det minner om min egen dialekt. Ofte må jeg oversette i etterkant, da jeg ikke har lært meg å bruke nynorsk i en omfattende, kreativ prosess. Mine ferdigskrevne produkter har for det meste bestått av dikt og korte fortellinger. Samt at jeg er med i et band hvor jeg har skrevet tekstene til låtene våre, alene eller i samarbeid med andre. Når jeg skriver fortellinger foretrekker jeg å skrive uten å se meg tilbake. Når jeg er ferdig går jeg tilbake og rydder opp i teksten, skriver om større og mindre deler av den og fikser grammatikken. Slik holder jeg på frem til jeg er fornøyd. Jeg har en Instagram-konto for hobbyer som tegning og sying, men når det gjelder skriving blir det jeg skaper som regel bare liggende usett. Dette er noe jeg håper å kunne endre.

Drømmen

Jeg har mange drømmer som involverer mine hobbyer, bl.a. innen musikk, film, re-design og billedlig kunst. Men skriving er det jeg ønsker å fokusere på fremover. Det er noe jeg føler jeg mestrer og disse drømmene virker derfor mer oppnåelige (ferdighetsmessig). Nest etter skriving kommer billedlig kunst og musikk, på “mestringskalaen”. Den største drømmen er å gi ut bok der jeg både har skrevet og illustrert selv! I tillegg hadde det vært fantastisk å kunne samarbeide med andre kunstnere, som å få en av mine fortellinger illustrert av Lisa Aisato! Hun er nemlig et stort forbilde. Jeg drømmer om å gi ut bøker og tekster i flere foskjellige sjangere, som novelle, dikt og barnebøker. Drømmen er å finne en redaktør som jeg kan jobbe sammen med når jeg skriver. Drømmen er å skrive tekster for eller sammen med andre. Om det er å skrive tekster for og med artister og band, eller å skrive sammen med andre forfattere. Drømmen er å bli signert av et forlag. Men å gi ut bok på egenhånd ville vært en drøm i oppfyllelse det også! Drømmen er å gi ut bok med utdrag fra mine dagbøker (hvor jeg også skriver dikt) og tegninger til teksten. Drømmen er å gi ut bok om mennesker jeg ikke kjenner. Reise med tog, observere menneskene der, tegne dem og så skrive om dem (på en respektabel måte, selvfølgelig). Kanskje sette meg ned og prate litt med noen av dem, for så å utfylle tekstene senere. (Etter corona-krisa er over, vel og merke.) Drømmen er å skape et yrke av hobbyene mine. En liten jobb som jeg kan mestre til tross for sykdom. En jobb som med tiden kan vokse med meg og min helse. Jeg drømmer om å arbeide med ord og aller helst kombinere skriving og kunst! Drømmen er å inspirere andre, slik mange har inspirert meg. Jeg skriver fortellinger i en mer barnlig sjanger fordi jeg liker det lekne, og fordi det er en måte å ufarliggjøre store og vanskelige temaer. Ofte skriver jeg ting som jeg trenger å høre selv, og jeg ønsker å nå ut til andre som kanskje trenger å høre det samme. Om det så er en voksen eller et barn, og om det så er glede i å lese noe lekent eller å finne trøst i ord.