Amalie Marie Thing Helseth

Jeg heter Amalie Marie Thing Helseth og jeg bor på Eidsvoll Verk. Jeg er 18 år og spiller cello ved Barratt Dues musikkinstitutt.

Musikken har vært en del av meg hele livet, og jeg startet på cello da jeg var 5 år. Den gang begynte jeg hos Tove Sinding-Larsen på Barratt Due, og nå studerer jeg hos Ole Eirik Ree. Jeg går mitt siste år på musikklinja på Edvard Munch VGS. Helt siden jeg var liten har jeg hatt stor glede av å drive med musikk. Uansett om det var sang, dans eller cello, som ble mitt satsingsfelt. Det har alltid vært inspirerende å lære nye teknikker og måter å spille på, for å kunne forme musikken på den måten jeg ønsker. Det personlige preget, er noe jeg tenker er svært viktig hos en musiker, og som jeg hele tiden jobber med selv.

Jeg elsker å spille cello, ikke bare fordi det er et fantastisk instrument, men fordi det er blitt mitt instrument, min stemme. Det å føle at jeg alltid har celloen og musikken er betryggende, og den gir masse gode, spennende og nye følelser som jeg bare finner med den. Målet er selvfølgelig at lytteren ikke bare skal høre på meg, men også føle det jeg spiller.

Celloen og jeg har gjort mye spennende sammen opp igjennom. Vi har blant annet vunnet en rekke konkurranser, kvalifisert oss til NRKs TV-konkurranse Virtuos og spilt med Asker Symfoniorkester. Snart venter også en konsert med Oslo symfoniorkester, som jeg vant da jeg ble superfinalist i Ungdommens Musikk Mesterskap. Jeg har også vært aktiv på hjemmebanen på Eidsvoll, og spilt masse i Råholt kirke under viktige helligdager, i tillegg til at jeg nylig spilte for Rotary. Strykeorkesteret jeg spiller i på Barratt Due har hatt turneer til bla annet England, Portugal og Sør-Korea. Jeg har deltatt på ung filharmoni, et orkesterprosjekt der unge musikere sitter side om side med Oslo Filharmoniske Orkester og spiller en hel symfoni sammen. Jeg er også en del av en kammermusikkgruppe som motiverer spillingen min enda mer, nemlig Trio HIA. Denne består av Harald Ramm Haugland på klaver, Ina Han Brekke på fiolin og meg på cello. Sammen har vi for eksempel reist til Manchester og spilt, vunnet mange konkurranser, og i tillegg til det har vi spilt på både Horten kammermusikkfest og Trondheim kammermusikkfestival.

Det å spille solo, orkester eller kammermusikk er på mange måter ulikt, men samtidig dreier det seg om samspillet i helhet og det er det jeg synes er så spennende. Jeg får gjøre så mye forskjellig og så mye gøy med musikken. Jeg vet hva drømmen er, men for å komme dit er all denne erfaringen ekstremt nyttig for min utvikling. Jeg elsker all form for musikk og hjertet åpner seg bare enda mer når man spiller med andre.

Drømmen

Min drøm er å bli solist.

Det er ikke bare en drøm, men det er et mål. Og dette målet skal jeg oppnå.

For jeg vil kunne formidle musikken og følelsene mine til et hvert publikum. Jeg ønsker å være solist med verdensledende orkestre, og jeg ønsker å oppleve verden gjennom musikk. For å oppnå dette krever det masse av meg, men musikken betyr alt og jeg ser frem til en reise med celloen. Som tidligere nevnt går jeg siste året på Edvard Munch VGS, og studiene står for tur.

Jeg skal selvfølgelig studere musikk, og drømmen er å studere i Tyskland. Der kan jeg møte kjente professorer, og jobbe med internasjonale og svært anerkjente pedagoger som kan vær med på å utvikle meg som musiker og ikke minst som person. Norge har også etablert et svært godt musikermiljø, men for å oppnå drømmen tror jeg utlandet kan åpne nye dører jeg ikke har sett før. Dette krever en del ressurser, og det er spesielt på dette feltet jeg tror drømmestipendet kan hjelpe meg på vei. 3-4 studieår i Tyskland, tror jeg virkelig vil sette start på en karriere i verden. Det ligger så utrolig mye arbeid bak dit jeg har kommet i dag, og jeg gleder meg til å fortsette dette arbeidet med musikken.

Drømmen er altså å bli musiker. I år fokuserer jeg særlig på prøvespill, og må reise rundt til blant annet Tyskland for å prøvespille. Det krever mange ressurser for å finansiere alt, og jeg vet at drømmestipendet vil være til stor hjelp økonomisk. Mesterklasser, kurs, reiser, noter og utstyr til celloen, blir ofte dyrt, og stipendet kan virkelig hjelpe meg på vei til å nå drømmen min.