Elise Hjelmtveit Fjeldheim

Jeg heter Elise Hjelmtveit Fjeldheim og er 18 år gammel. Opprinnelig kommer jeg fra Haugesund, men jeg bor nå i København.

Som 6-åring startet jeg med rytmisk gymnastikk. På 11 år har jeg reist rundt i Norge på konkurranser, men også rundt i verden. I juni 2017 vant jeg og min tropp gullmedalje i NM, og fikk derfor representere Norge i VM i Pesaro september 2017. Denne sporten la grunnlaget for min videre satsing med dansen. Jeg har alltid danset litt ved siden av RG, som ved Kick Dansestudio (startet i 2015) og da jeg startet ved danselinjen på Skeisvang Vidergående Skole (fra 2016). Med all kunnskapen om disiplin, konsentrasjon og treningsvilje, ønsket jeg etterhvert å satse fullt på dansen. Jo eldre jeg ble, jo mer ble dans det som betydde mest for meg- både for hvordan jeg ville være som person, men også for hvordan det fikk meg til å føle meg.

Da jeg startet ved danselinjen på Sveisvang VGS, fikk jeg virkelig interesse for dansen og de ulike teknikkene. Der lærte jeg både moderne, jazz og ballett, samt koreografi, og det tok ikke lang tid før jeg fant ut at balletten var det jeg ville drive med. Med min fantastiske trener, Nuri Ribera Anfinsen, gikk jeg dypere inn i balletten, hvor jeg lærte forskjellige variasjoner og stykker jeg fikk framføre, på blant annet Dansens Dag, Nøtteknekkeren og Nyttårskonserten i festiviteten i Haugesund. I løpet av 2017/2018 fikk jeg også hospitere ved ballettlinjen på Kunsthøgskolen i Oslo i 2 uker- noe jeg lærte utrolig mye av! Jeg bestemte meg så i 2018 for selv å søke på Kunsthøgskolen i Oslo, Den Kongelige Svenske Ballettskole i Sverige og Tivoli Ballettskole i Danmark. Da hadde jeg fortsatt ett år igjen på Sveisvang VGS i vente, men å satse på ballett kunne ikke utsettes. Når jeg fikk vite at jeg fikk plass på Tivoli Ballettskole, var det ingen tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk en utrolig mulighet til å utvikle meg som danser i et ballettmiljø i et annet land, og den skulle jeg ta!

Nå har jeg bodd alene i København i rundt 5 måneder, hvor jeg danser ballett 6 dager i uken. Jeg får i tillegg timer i jazz, moderne, pantomime, koreografi og mer i tillegg til de obligatoriske timene med klassisk. Det er utrolig gøy og inspirerende å få være i et miljø hvor alle har ønske om det samme - å leve av dansen. Hvor alle har satt seg store mål, men ikke minst større drømmer. Drømmer som betyr mer enn alt annet. Drømmer som får meg opp mandags morgen, uten problem, fordi jeg ønsker det sterkt.

Drømmen

Dansen er ikke i dag bare en aktivitet jeg holder på med utenom hverdagen, men definerer nå den jeg er. Den største drømmen jeg har, er å få lov til å leve som danser. Målet jeg sikter mot er ikke bare ”å bli profesjonell”, men å få eksperimentere og utvikle meg i andre dansemiljøer rundt om i hele verden.

Jeg ønsker å strekke meg så langt som det er overhode mulig innen teknikk og uttrykk, forbedre tingene jeg allerede er god til, men også bli bedre og vokse på mine svakheter. Noen år frem i tid ser jeg meg selv i kompani som tar for seg den klassiske balletten. De største stykkene som Svanesjøen og Nøtteknekkeren, men også de litt mindre kjente forestillingene, som kan være med på å vise meg som danser.

Moderne er også en dansestil jeg liker godt, og det å få lov til å være en del av produksjonen av et moderne stykke, er også noe jeg virkelig ønsker å få oppleve. For selv ønsker jeg ikke bare å utvikle min klassiske teknikk, men å få mer forståelse for bevegelser som uttrykker stemning og følelser på en god måte. Dans gir meg mulighet til å uttrykke hva jeg føler ved å bare bruke kroppen, og da må en også vite hvordan en skal klare å uttrykke seg på en slik måte at folk forstår. Det er derfor viktig for meg å få muligheten til å reise rundt i verden i et kompani som får inspirasjon fra omverdenen rundt, da både andre mennesker med annen kultur og bakgrunn vil gi meg som danser inspirasjon og nye ideer til hvordan jeg kan uttrykke meg. Bare det å bo i København har lært meg så mye om andre dansestiler og måter å skape stykker og forestillinger på. Tanken på å reise rundt i verden og oppleve andre land og kulturer, er drømmen som stadig dukker opp i hodet mitt. Tenk hvis jeg hadde fått lov til det!

Det å oppnå en slik drøm, krever mye. Ikke bare fra kroppen, men også fra hodet og fra hjertet. Ved å jobbe hardt og målrettet har jeg troen på at en kan oppnå nesten hva en vil. Det kommer til å ta lang tid, med oppturer og nedturer, men en dag vil alt det harde arbeidet lønne seg. Selv er jeg virkelig motivert til å jobbe mot drømmen min. På veien mot målet mitt skal jeg finne ulike måter å forbedre meg som danser, ved å skape egne måter å uttrykke meg på, men også få inspirasjon fra andre mennesker. Jeg ønsker å delta på workshops og forskjellige klasser, slik at jeg kan få et innblikk i hvordan andre dansere skaper bevegelser og uttrykker seg.

Det hadde også vært utrolig inspirerende å møte Marianela Nuñez, et av mine største forbilder, på veien mot drømmen min. Hun danser ved The Royal Ballet i England og er kjent for sin uttrykksfulle utstråling hun viser på scenen gjennom forskjellige karakterer. Hun danser på en slik måte som får publikum til å tro på henne, med selvstendighet og kraft som man ikke klarer å ta øynene fra. Akkurat det er grunnen til at hun er et av de største forbildene mine. Ikke bare fordi hun er ekstremt god, men fordi hun klarer å uttrykke seg så sterkt gjennom bevegelser. For meg er ikke drømmen å bli like god som henne, men å fange publikum på en slik måte som gjør at de husker akkurat meg som danser.

Hvis jeg hadde fått Drømmestipendet, hadde det hjulpet meg godt på vei med alle reisene/klassene/workshops, men ikke minst auditionene jeg ønsker å dra på. Jeg går nå inn i en periode hvor det gjelder å søke på så mange skoler som mulig, for å ha størst sjanse på å komme inn et sted. De fleste skoler krever at du reiser over til skolen for å delta på, og selv har jeg ikke mulighet til å reise til 6 forskjellige land, når min familie i tillegg må betale for skolen og oppholdet mitt her i Danmark. Å få Drømmestipendet hadde altså ikke bare gitt meg muligheten til å reise til flere auditioner, men også fått meg til å tørre å tenke enda lenger frem enn det jeg allerede gjør. Jeg har satt mine mål, men på veien mot drømmen vet jeg at det dukker opp hinder og problemer, og den økonomiske hindringen vil før eller siden ta deg igjen. Drømmestipendet ville gitt meg muligheten til å fortsette å kjøre på fremover mot den stor drømmen min - noe jeg hadde vært virkelig takknemlig for!

Kategori: Dans

Sted: Haugesund, Rogaland

Nominert: 2019

Medlemmer:

Elise Hjelmtveit Fjeldheim (født 2000)

På nett:

Dans 1
Dans 2